|
| |||||||||||||||||
|
Utdrag fra "Endetidens mennesker" Av Lewi Pethrus Det sies i Skriften at Antikrists ånd skal få stor makt i endetiden. Det skal komme store villfarelser, så forræderske at til og med de utvalgte skal bli forført. Og vi behøver Guds kraft for å forstå når denne Antikristens ånd åpenbarer seg. Det står i Daniels bok at Antikrist skal med slu ord lokke dem til frafall som har brutt pakten. "Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut." Derfor behøver vi fylles med Ånden. Den kristen som ikke blir fylt med Guds Ånd og lever og fornyes i denne kraften, vil på et eller annet vis komme bort fra Guds rette veier. Apostelen Paulus skildrer i skarpe og klare farger prøvelsene for Guds folk i endetiden. Han sier: Denne ånd har på mange hold vist seg i all slags overflatiskhet, slik som tomme ord, spøk, gjøgl, baktalelse og et hovmodig vesen, som viser seg i klasseskille, klesdrakt og kritikk mot dem som er enkle og gudfryktige i sin livsstil. Før i tiden våget predikantene ta bladet fra munnen da det gjaldt å slå ned på slike synder, men nå ser det ut som om de får florere fritt i blant de kristne. "Mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten" er ikke lenger sjeldne unntak blant de kristne, men utgjør en ganske stor prosent av dem. Mange kirker har også de siste årene åpnet sine dører for et fornøyelsesliv som må være til stor skade for den levende troen hos deres medlemmer. Sport er på mange hold blitt akseptert selv når den drives på søndagen og holder ungdommen borte fra kirker og bedehus. Teater og kino er blitt ønsket velkommen i en del kristne forsamlinger på linje med forskjellig slags lek og moro. De som bærer ansvaret for det mener naturligvis at dette skal virke slik at medlemmene deres ikke forlater kirkene, og at de holdes bort fra fornøyelser som lokker dem ut i verden. Men her tar man grundig feil. I Amerika, der man de sist 30-40 årene har hatt anledning til å se fruktene av det som skjer når fornøyelseslivet introduseres i kirkene, har man gjennom disse fornøyelser trodd at man skulle klare å holde på sine medlemmer, særlig ungdommen, i menighetene, men man har fått se at det samme fornøyelseslivet har visket ut grensen mellom verden og forsamlingen på dette punktet, og i hundretusentalls tilfeller har man byttet ut fellesskapet i forsamlingen med verdslig moro og fornøyelser.
|
| |||||||||||||||
